Norska lånord från engelskan

Til og med ordet oversette kan være et gammelt oversettelseslån. en dråpe sitronsaft

Her har vi altså bare nevnt betydninger som tradisjonelt ikke brukes på norsk.

Fraselån

Fraselån er flerordsuttrykk som er importert fra et annet språk. Når vi lagar norske avløysarord for anglo-amerikanske ord, tek vi i bruk vår eiga skaparevne i staden for blindt å ta imot det som kjem frå eit anna språk og ein annan kultur.

Historikk

Då Norsk språkråd tok opp skrivemåten av importord i 1990-åra, bad Kulturdepartementet om ei fagleg utgreiing om norsk skrivemåte av innlånte ord.

Nyere eksempler på nyttige lån (fra engelsk) er kringkasting og kroppsbygging for broadcasting og body building – og ikke minst årets ord 2022: krympflasjon (shrinkflation). mars 2015. 

Kvifor?

Når utanlandske ord får norsk skrivemåte, blir det lettare for språkbrukarane å skrive orda.

For eksempel er ordene tett(jf. (ikke helt det samme: jeg bryr meg ikke (det minste) om det)

det er ditt tap (your loss)
norsk: synd for deg, det er ditt problem

det regner katter og hunder (it's raining cats and dogs)
norsk: det øsregner, det høljer ned, det regner trollkjerringer

detsagt (that said), det gjort (that done) osv.
norsk: når det er sagt, gjort osv.

dette er hvordan (this is how),
norsk: slik, sånn
f.eks.

ennå, fremdeles) overrepresentert i oversettelser fra dansk.

Siden det er såpass vanskelig å identifisere frekvenslån, har vi ikke laget noen lengre liste over slike.

Kan ikke betydningslån og fraselån være bra?

Jo visst! Oversettelseslån er omtrent det samme som falske venner som er på vei inn i språket. Døme: idédugnad eller idémyldring for brainstorming.

over de neste/kommende/siste årene, over mange år:
norsk: i løpet av, gjennom; eller uten preposisjon: f.eks. signaler), bli var, få med seg, feste seg ved;
også plukke opp varene eller plukke opp noen for hente (jf. seems to be)
norsk: det virker som om, det virker slik eller slik, det ser ut til, det er visst

voks opp! (grow up!)
norsk: bli voksen!
(To grow up er riktignok å vokse opp, men i oppfordringen ovenfor viser vi altså til resultatet: å være voksen.)

vokse på noen / gro på noen, som i det vokser/gror på meg (it grows on me):
norsk: jeg begynne å like / venne meg til det, jeg liker bedre og bedre, jeg har fått (litt) sansen for det (etter hvert / smått om senn)

være med (be with)
norsk: være sammen med

være rundt noen (be around)
norsk: være sammen med

åpne opp om (open up about)
norsk: snakke ut om, fortelle åpent om, være ærlig om, åpne seg om

Frekvenslån

Et beslektet og overlappende fenomen er frekvenslån – det at ord og betydninger vi har fra før, blir vanligere på grunn av innflytelse fra andre språk, og ofte på bekostning av eksisterende synonymer.

Frekvenslån er særlig vanlig i nyere fagspråk (eksempler: lingvistisk for språklig, sosial for samfunnsmessig).

Det kan også skje på grunn av språklege motar, til dømes fordi det er prestisje knytt til eit framandt språk, på kostnad av eldre, innfødde ord.

Når eit lånord i form eller bøying skil seg ut frå vanlege, innfødde ord, kallar ein det ofte framandord, til forskjell frå lånord i snevrare forstand, der orda er tilpassa strukturen i språket det er lånt inn i.

Alle desse orda er lånte frå tysk gjennom dansk.